Konfirmanten er 15. De er ikke barn lenger, men de er heller ikke voksne. En god konfirmasjonstale anerkjenner akkurat det - i stedet for å late som om de er det ene eller det andre.
Snakk til dem, ikke om dem
Mange konfirmasjonstaler handler om konfirmanten i tredje person, som om de er på et annet sted. "Emil er alltid så snill og hjelpsom, og vi er alle så stolte..."
Det er litt rart, egentlig. Emil sitter jo rett der.
Prøv heller å henvende deg direkte: "Emil - jeg har sett deg vokse opp. Og det jeg har sett, gjør meg stolt."
Unngå "du er voksen nå"-klisjeen
Alle sier det. Ingen mener det egentlig. Og konfirmanten vet at de verken er helt barn eller helt voksne - det er jo hele poenget med å være 15.
Du treffer bedre hvis du sier noe ekte om hvem de er akkurat nå.
Finn én ting som er spesielt ved akkurat dem
Ikke generell ros. Spesifikk ros.
Ikke "du er alltid snill" - men "jeg husker den gangen du sto opp for kompisen din selv om det kostet deg noe."
Det er forskjellen mellom en tale som sklir forbi og en tale de faktisk husker.
Hold det kort
Konfirmanten vil helst videre til maten og pengegavene. Det er helt greit - de er 15. En tale på to minutter, holdt godt, slår alltid en tale på fem minutter holdt halvgodt.
Et ønske for fremtiden - men gjør det ekte
Det er fint å avslutte med et ønske, men unngå store, vage fraser. "Jeg håper du alltid følger drømmene dine" betyr ingenting.
Vær konkret: "Jeg håper du beholder nysgjerrigheten din. Den er en av de beste tingene ved deg."